Freedom of speech, a ground pillar of democracy

Tenk at slikt skjer. Om det er en tegning eller et ord. En film eller en sang. Ingenting rettferdiggjør å med fysisk makt, tvinge sin mening og sitt syn på andre. Siviliserte mennesker vet det. 
Selv jeg med min materialistiske og i denne sammenhengen meningsløse interesse for design og stil, forstår at ytringsfrihet og demokrati er grunnpilarene i ett inkluderende, åpent og levende samfunn. Har vi ikke sett at annet ikke funker så bra? Vil vi ha et lukket samfunn som i Russland, Kina eller Nord-Korea? Ønsker vi å bli fortalt hva vi skal si og hva vi skal tenke? Hvor vil vi ende om vi adlyder? Hva blir neste krav? Hvor er vi den dagen det ikke lenger er nok å holde munn, men må vi også etterhvert må endre vår måte å leve på for å tilfredsstille disse radikale? Tenkom ingen stod opp å talte vår sak. Tenkom vi av frykt hadde overgitt oss hver gang vi mente noe "feil"? Hver gang andre ville styre oss en vei vi ikke ville?

På God Morgen Norge i dag viste tegner i Dagbladet Finn Graff, en tegning han hadde gjort i forbindelse med  Charlie Hebdo tragedien. Det var en nydelig blomst i et blekkhus med påskriften "NOIR". Den var så illustrerende og vakker, jeg har prøvd å google den frem men den er enda ikke på nett. Tegningen vekket minner om Norges reaksjon på terroraksjonen på Utøya. Jeg håper at etter at jakten på terroristene som utførte massakeren er over, vil Frankrike og resten av verdensamfunnet svare med ord, tegninger og samhold.

 

Du kan skrike ditt visvas fra parker og torg
du kan mene hva fanden du vil
du kan mene at jorden er dørgende flat -
og endog at den ikke er til.
 

-Per Larsen, norsk dikter

 

MrsBxx