Mamma

  Juli 1974 utenfor huset jeg vokste opp i. Jeg synes både mamma og jeg så veldig chic ut, og husk, i 1974 viste ikke mange at sigaretter var dumt. 


Juli 1974 utenfor huset jeg vokste opp i. Jeg synes både mamma og jeg så veldig chic ut, og husk, i 1974 viste ikke mange at sigaretter var dumt. 

Det er ikke alltid lett å yttrykke det man føler. I allefall slik som omverdenen forventer at en reaksjon skal være. Eller er problemet kanskje at  jeg alltid tenker for mye. Jeg tror ikke jeg har evnen til å bare føle uten å tenke. Jeg planlegger alt. Og jeg analyserer alt. Jeg får ikke tid til å føle fordi jeg tenker. Jeg har aldri brydd meg om hva andre mener om det jeg har på meg. Aldri. Men jeg er alltid redd andre dømmer meg for det jeg gjør. Jeg vet jeg ofte skriver og gjør ting som terger og irriterer men jeg klarer ikke å la være. Nå gjør jeg det sikkert igjen. Jeg vil bare si at uansett hvordan det ser ut så føler jeg masse.

Jeg er sint fordi hun ikke var her alle de årene jeg trengte henne mest, men jeg er glad for de årene jeg fikk. Jeg hadde ikke blitt den jeg er i dag uten begge deler.

Jeg er glad jeg de to siste gangene jeg fikk pratet med henne klarte å si alt dette til henne og fortelle henne at jeg tilga og at jeg var glad i henne. Håper det betød noe. 

 Hun sa for noen få uker siden at hun ønsket vi hadde hatt mer tid, det gjør jeg også.

xx